publicerad: 2015
sedelutmatare
sedel|ut·mat·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑utmatarna sedel 1 mata (ut)
| Singular | |
|---|---|
| en sedelutmatare | obestämd form |
| en sedelutmatares | obestämd form genitiv |
| sedelutmataren | bestämd form |
| sedelutmatarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sedelutmatare | obestämd form |
| sedelutmatares | obestämd form genitiv |
| sedelutmatarna | bestämd form |
| sedelutmatarnas | bestämd form genitiv |


