publicerad: 2015
sedelutmatare
sedel|ut·mat·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑utmatarna sedel 1 mata (ut)
Singular | |
---|---|
en sedelutmatare | obestämd form |
en sedelutmatares | obestämd form genitiv |
sedelutmataren | bestämd form |
sedelutmatarens | bestämd form genitiv |
Plural | |
sedelutmatare | obestämd form |
sedelutmatares | obestämd form genitiv |
sedelutmatarna | bestämd form |
sedelutmatarnas | bestämd form genitiv |