publicerad: 2015
sekretion
se·kret·ion
substantiv
~en ~er • avsöndring; inre sekretion insöndring av hormoner direkt till blodet
| Singular | |
|---|---|
| en sekretion | obestämd form |
| en sekretions | obestämd form genitiv |
| sekretionen | bestämd form |
| sekretionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sekretioner | obestämd form |
| sekretioners | obestämd form genitiv |
| sekretionerna | bestämd form |
| sekretionernas | bestämd form genitiv |


