publicerad: 2015
sekundant
sekund·ant
[‑an´t]
substantiv
~en ~er • medhjälpare, assistent särsk. (förr) åt duellant el. schackspelare
| Singular | |
|---|---|
| en sekundant | obestämd form |
| en sekundants | obestämd form genitiv |
| sekundanten | bestämd form |
| sekundantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sekundanter | obestämd form |
| sekundanters | obestämd form genitiv |
| sekundanterna | bestämd form |
| sekundanternas | bestämd form genitiv |


