publicerad: 2015
semikolon
semi|kol·on
[se`mi‑ el. ‑ko´l‑]
substantiv
~et; pl. ~ • ett skiljetecken (;)
| Singular | |
|---|---|
| ett semikolon | obestämd form |
| ett semikolons | obestämd form genitiv |
| semikolonet | bestämd form |
| semikolonets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| semikolon | obestämd form |
| semikolons | obestämd form genitiv |
| semikolonen | bestämd form |
| semikolonens | bestämd form genitiv |


