publicerad: 2015
semiotiker
semi·ot·ik·er
[‑å´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ semiotik
| Singular | |
|---|---|
| en semiotiker | obestämd form |
| en semiotikers | obestämd form genitiv |
| semiotikern | bestämd form |
| semiotikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| semiotiker | obestämd form |
| semiotikers | obestämd form genitiv |
| semiotikerna | bestämd form |
| semiotikernas | bestämd form genitiv |


