publicerad: 2015
senknut
sen|knut
substantiv
~en ~ar • till sena knut 1
| Singular | |
|---|---|
| en senknut | obestämd form |
| en senknuts | obestämd form genitiv |
| senknuten | bestämd form |
| senknutens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| senknutar | obestämd form |
| senknutars | obestämd form genitiv |
| senknutarna | bestämd form |
| senknutarnas | bestämd form genitiv |


