publicerad: 2015
septima
sept·ima
[sep´t‑]
substantiv
~n septimor • intervall mellan t.ex. första och sjunde tonen i en skala; sjunde tonen i en skala
| Singular | |
|---|---|
| en septima | obestämd form |
| en septimas | obestämd form genitiv |
| septiman | bestämd form |
| septimans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| septimor | obestämd form |
| septimors | obestämd form genitiv |
| septimorna | bestämd form |
| septimornas | bestämd form genitiv |


