publicerad: 2015
serenitet
ser·en·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en seren
| Singular | |
|---|---|
| en serenitet | obestämd form |
| en serenitets | obestämd form genitiv |
| sereniteten | bestämd form |
| serenitetens | bestämd form genitiv |


