publicerad: 2015
servitut
serv·it·ut
[‑u´t]
substantiv
~et; pl. ~ • inskränkning i rätten att bruka en fastighet
| Singular | |
|---|---|
| ett servitut | obestämd form |
| ett servituts | obestämd form genitiv |
| servitutet | bestämd form |
| servitutets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| servitut | obestämd form |
| servituts | obestämd form genitiv |
| servituten | bestämd form |
| servitutens | bestämd form genitiv |


