publicerad: 2015
silare
sil·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. silarna • till 1sil 2
| Singular | |
|---|---|
| en silare | obestämd form |
| en silares | obestämd form genitiv |
| silaren | bestämd form |
| silarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| silare | obestämd form |
| silares | obestämd form genitiv |
| silarna | bestämd form |
| silarnas | bestämd form genitiv |


