publicerad: 2015
sirat
sir·at
[‑a´t]
substantiv
~en ~er • utsirning, ornament
| Singular | |
|---|---|
| en sirat | obestämd form |
| en sirats | obestämd form genitiv |
| siraten | bestämd form |
| siratens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sirater | obestämd form |
| siraters | obestämd form genitiv |
| siraterna | bestämd form |
| siraternas | bestämd form genitiv |


