publicerad: 2015
sirentjut
sir·en|tjut
substantiv
~et; pl. ~ • till siren 1 tjuta
| Singular | |
|---|---|
| ett sirentjut | obestämd form |
| ett sirentjuts | obestämd form genitiv |
| sirentjutet | bestämd form |
| sirentjutets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sirentjut | obestämd form |
| sirentjuts | obestämd form genitiv |
| sirentjuten | bestämd form |
| sirentjutens | bestämd form genitiv |


