publicerad: 2015
sjåpighet
sjåp·ig·het
substantiv
~en • ⟨vard.⟩ sjåpig
| Singular | |
|---|---|
| en sjåpighet | obestämd form |
| en sjåpighets | obestämd form genitiv |
| sjåpigheten | bestämd form |
| sjåpighetens | bestämd form genitiv |


