publicerad: 2015
själsförmögenhet
själs|för·mögen·het
substantiv
~en ~er • mest i pl.; förmåga till tänkande; till förmögenhet 2
| Singular | |
|---|---|
| en själsförmögenhet | obestämd form |
| en själsförmögenhets | obestämd form genitiv |
| själsförmögenheten | bestämd form |
| själsförmögenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| själsförmögenheter | obestämd form |
| själsförmögenheters | obestämd form genitiv |
| själsförmögenheterna | bestämd form |
| själsförmögenheternas | bestämd form genitiv |


