publicerad: 2015
skalv
skalv
substantiv
~et; pl. ~ • jordskalv e.d.
| Singular | |
|---|---|
| ett skalv | obestämd form |
| ett skalvs | obestämd form genitiv |
| skalvet | bestämd form |
| skalvets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skalv | obestämd form |
| skalvs | obestämd form genitiv |
| skalven | bestämd form |
| skalvens | bestämd form genitiv |
skalv
se under 1skälva


