publicerad: 2015
skenben
sken|ben
substantiv
~et; pl. ~ • främre benpipa i underben
| Singular | |
|---|---|
| ett skenben | obestämd form |
| ett skenbens | obestämd form genitiv |
| skenbenet | bestämd form |
| skenbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skenben | obestämd form |
| skenbens | obestämd form genitiv |
| skenbenen | bestämd form |
| skenbenens | bestämd form genitiv |


