publicerad: 2015
skoffa
1skoffa
[skåf`a]
substantiv
~n skoffor • ⟨prov.⟩ skovel, skyffel, skopa
| Singular | |
|---|---|
| en skoffa | obestämd form |
| en skoffas | obestämd form genitiv |
| skoffan | bestämd form |
| skoffans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skoffor | obestämd form |
| skoffors | obestämd form genitiv |
| skofforna | bestämd form |
| skoffornas | bestämd form genitiv |
2skoffa
[skåf`a]
verb
~de ~t • ⟨prov.⟩ skovla, skyffla
| Finita former | |
|---|---|
| skoffar | presens aktiv |
| skoffas | presens passiv |
| skoffade | preteritum aktiv |
| skoffades | preteritum passiv |
| skoffa | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att skoffa | infinitiv aktiv |
| att skoffas | infinitiv passiv |
| har/hade skoffat | supinum aktiv |
| har/hade skoffats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| skoffande | |
| Perfekt particip | |
| en skoffad + substantiv | |
| ett skoffat + substantiv | |
| den/det/de skoffade + substantiv | |


