publicerad: 2015
skolpolitiker
skol|pol·it·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ skolpolitik
| Singular | |
|---|---|
| en skolpolitiker | obestämd form |
| en skolpolitikers | obestämd form genitiv |
| skolpolitikern | bestämd form |
| skolpolitikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skolpolitiker | obestämd form |
| skolpolitikers | obestämd form genitiv |
| skolpolitikerna | bestämd form |
| skolpolitikernas | bestämd form genitiv |


