publicerad: 2015
skomakare
sko|mak·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑makarna sko -makare
| Singular | |
|---|---|
| en skomakare | obestämd form |
| en skomakares | obestämd form genitiv |
| skomakaren | bestämd form |
| skomakarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skomakare | obestämd form |
| skomakares | obestämd form genitiv |
| skomakarna | bestämd form |
| skomakarnas | bestämd form genitiv |


