publicerad: 2015
skrotning
skrot·ning
substantiv
~en ~ar • särsk. till skrota 1
| Singular | |
|---|---|
| en skrotning | obestämd form |
| en skrotnings | obestämd form genitiv |
| skrotningen | bestämd form |
| skrotningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skrotningar | obestämd form |
| skrotningars | obestämd form genitiv |
| skrotningarna | bestämd form |
| skrotningarnas | bestämd form genitiv |


