publicerad: 2015
skråma
1skråma
substantiv
~n skråmor • rispa i huden, reva, repa
| Singular | |
|---|---|
| en skråma | obestämd form |
| en skråmas | obestämd form genitiv |
| skråman | bestämd form |
| skråmans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skråmor | obestämd form |
| skråmors | obestämd form genitiv |
| skråmorna | bestämd form |
| skråmornas | bestämd form genitiv |
2skråma
verb
~de ~t • tillfoga skråma
| Finita former | |
|---|---|
| skråmar | presens aktiv |
| skråmas | presens passiv |
| skråmade | preteritum aktiv |
| skråmades | preteritum passiv |
| skråma | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att skråma | infinitiv aktiv |
| att skråmas | infinitiv passiv |
| har/hade skråmat | supinum aktiv |
| har/hade skråmats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| skråmande | |
| Perfekt particip | |
| en skråmad + substantiv | |
| ett skråmat + substantiv | |
| den/det/de skråmade + substantiv | |


