publicerad: 2015
skurrilitet
skurr·il·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • ⟨ngt åld.⟩ skurril
| Singular | |
|---|---|
| en skurrilitet | obestämd form |
| en skurrilitets | obestämd form genitiv |
| skurriliteten | bestämd form |
| skurrilitetens | bestämd form genitiv |


