publicerad: 2015
skyddshelgon
skydds|helg·on
substantiv
~et; pl. ~ • särsk. inom katolicismen: stadens skyddshelgon
| Singular | |
|---|---|
| ett skyddshelgon | obestämd form |
| ett skyddshelgons | obestämd form genitiv |
| skyddshelgonet | bestämd form |
| skyddshelgonets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skyddshelgon | obestämd form |
| skyddshelgons | obestämd form genitiv |
| skyddshelgonen | bestämd form |
| skyddshelgonens | bestämd form genitiv |


