publicerad: 2015
skyddsmakt
skydds|makt
substantiv
~en ~er • stat som svarar för ordningen i annan t.ex. ny el. instabil stat
| Singular | |
|---|---|
| en skyddsmakt | obestämd form |
| en skyddsmakts | obestämd form genitiv |
| skyddsmakten | bestämd form |
| skyddsmaktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skyddsmakter | obestämd form |
| skyddsmakters | obestämd form genitiv |
| skyddsmakterna | bestämd form |
| skyddsmakternas | bestämd form genitiv |


