publicerad: 2015
skynke
skynke
substantiv
~t ~n • stort tygstycke att täcka ngt med; vara ett rött skynke (för ngn) framkalla aggression
| Singular | |
|---|---|
| ett skynke | obestämd form |
| ett skynkes | obestämd form genitiv |
| skynket | bestämd form |
| skynkets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skynken | obestämd form |
| skynkens | obestämd form genitiv |
| skynkena | bestämd form |
| skynkenas | bestämd form genitiv |


