publicerad: 2015
slukare
sluk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. slukarna 1sluka
| Singular | |
|---|---|
| en slukare | obestämd form |
| en slukares | obestämd form genitiv |
| slukaren | bestämd form |
| slukarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| slukare | obestämd form |
| slukares | obestämd form genitiv |
| slukarna | bestämd form |
| slukarnas | bestämd form genitiv |


