publicerad: 2015
slump
slump
substantiv
~en ~ar • tillfällighet – Nästan alla sammansättn. med slump- hör till slump.
| Singular | |
|---|---|
| en slump | obestämd form |
| en slumps | obestämd form genitiv |
| slumpen | bestämd form |
| slumpens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| slumpar | obestämd form |
| slumpars | obestämd form genitiv |
| slumparna | bestämd form |
| slumparnas | bestämd form genitiv |


