publicerad: 2015
slutgiltighet
slut|gilt·ig·het
substantiv
~en slutgiltig
| Singular | |
|---|---|
| en slutgiltighet | obestämd form |
| en slutgiltighets | obestämd form genitiv |
| slutgiltigheten | bestämd form |
| slutgiltighetens | bestämd form genitiv |


