publicerad: 2015
släkting
släkt·ing
substantiv
~en ~ar • t.ex. bror, farbror, kusin
| Singular | |
|---|---|
| en släkting | obestämd form |
| en släktings | obestämd form genitiv |
| släktingen | bestämd form |
| släktingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| släktingar | obestämd form |
| släktingars | obestämd form genitiv |
| släktingarna | bestämd form |
| släktingarnas | bestämd form genitiv |


