publicerad: 2015
slösare
slös·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. slösarna slösa
| Singular | |
|---|---|
| en slösare | obestämd form |
| en slösares | obestämd form genitiv |
| slösaren | bestämd form |
| slösarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| slösare | obestämd form |
| slösares | obestämd form genitiv |
| slösarna | bestämd form |
| slösarnas | bestämd form genitiv |


