publicerad: 2015
smittspridare
smitt|sprid·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑spridarna 1smitta spridare
| Singular | |
|---|---|
| en smittspridare | obestämd form |
| en smittspridares | obestämd form genitiv |
| smittspridaren | bestämd form |
| smittspridarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| smittspridare | obestämd form |
| smittspridares | obestämd form genitiv |
| smittspridarna | bestämd form |
| smittspridarnas | bestämd form genitiv |


