publicerad: 2015
snaskighet
snask·ig·het
substantiv
~en ~er snaskig
| Singular | |
|---|---|
| en snaskighet | obestämd form |
| en snaskighets | obestämd form genitiv |
| snaskigheten | bestämd form |
| snaskighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| snaskigheter | obestämd form |
| snaskigheters | obestämd form genitiv |
| snaskigheterna | bestämd form |
| snaskigheternas | bestämd form genitiv |


