publicerad: 2015
snipighet
snip·ig·het
substantiv
~en • till snipig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en snipighet | obestämd form |
| en snipighets | obestämd form genitiv |
| snipigheten | bestämd form |
| snipighetens | bestämd form genitiv |


