publicerad: 2015
snurrighet
snurr·ig·het
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ snurrig
| Singular | |
|---|---|
| en snurrighet | obestämd form |
| en snurrighets | obestämd form genitiv |
| snurrigheten | bestämd form |
| snurrighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| snurrigheter | obestämd form |
| snurrigheters | obestämd form genitiv |
| snurrigheterna | bestämd form |
| snurrigheternas | bestämd form genitiv |


