publicerad: 2015
snårighet
snår·ig·het
substantiv
~en ~er snårig
| Singular | |
|---|---|
| en snårighet | obestämd form |
| en snårighets | obestämd form genitiv |
| snårigheten | bestämd form |
| snårighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| snårigheter | obestämd form |
| snårigheters | obestämd form genitiv |
| snårigheterna | bestämd form |
| snårigheternas | bestämd form genitiv |


