publicerad: 2015
solidaritet
sol·id·ar·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • vilja att aktivt hjälpa andra särsk. sämre ställda: solidaritet med tredje världen
| Singular | |
|---|---|
| en solidaritet | obestämd form |
| en solidaritets | obestämd form genitiv |
| solidariteten | bestämd form |
| solidaritetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| solidariteter | obestämd form |
| solidariteters | obestämd form genitiv |
| solidariteterna | bestämd form |
| solidariteternas | bestämd form genitiv |


