publicerad: 2015
solitärbi
sol·it·är|bi
substantiv
~et ~n • till 2solitär 2 2bi
| Singular | |
|---|---|
| ett solitärbi | obestämd form |
| ett solitärbis | obestämd form genitiv |
| solitärbiet | bestämd form |
| solitärbiets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| solitärbin | obestämd form |
| solitärbins | obestämd form genitiv |
| solitärbina | bestämd form |
| solitärbinas | bestämd form genitiv |


