publicerad: 2015
solkighet
solk·ig·het
substantiv
~en ~er solkig
Singular | |
---|---|
en solkighet | obestämd form |
en solkighets | obestämd form genitiv |
solkigheten | bestämd form |
solkighetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
solkigheter | obestämd form |
solkigheters | obestämd form genitiv |
solkigheterna | bestämd form |
solkigheternas | bestämd form genitiv |