publicerad: 2015
solkighet
solk·ig·het
substantiv
~en ~er solkig
| Singular | |
|---|---|
| en solkighet | obestämd form |
| en solkighets | obestämd form genitiv |
| solkigheten | bestämd form |
| solkighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| solkigheter | obestämd form |
| solkigheters | obestämd form genitiv |
| solkigheterna | bestämd form |
| solkigheternas | bestämd form genitiv |


