publicerad: 2015
sommarhem
sommar|hem
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • till 1hem 1,2 sommar
| Singular | |
|---|---|
| ett sommarhem | obestämd form |
| ett sommarhems | obestämd form genitiv |
| sommarhemmet | bestämd form |
| sommarhemmets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sommarhem | obestämd form |
| sommarhems | obestämd form genitiv |
| sommarhemmen | bestämd form |
| sommarhemmens | bestämd form genitiv |


