publicerad: 2015
sorterare
sort·er·are
[‑e`r‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. sorterarna sortera 1
| Singular | |
|---|---|
| en sorterare | obestämd form |
| en sorterares | obestämd form genitiv |
| sorteraren | bestämd form |
| sorterarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sorterare | obestämd form |
| sorterares | obestämd form genitiv |
| sorterarna | bestämd form |
| sorterarnas | bestämd form genitiv |


