publicerad: 2015
sorti
sorti
[sorti´]
substantiv
~n ~er • utträde från scen; försvinnande; bortgång
| Singular | |
|---|---|
| en sorti | obestämd form |
| en sortis | obestämd form genitiv |
| sortin | bestämd form |
| sortins | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sortier | obestämd form |
| sortiers | obestämd form genitiv |
| sortierna | bestämd form |
| sortiernas | bestämd form genitiv |


