publicerad: 2015
sotarmurre
sot·ar|murre
substantiv
~n ‑murrar • ⟨vard., ngt åld.⟩ sotare
| Singular | |
|---|---|
| en sotarmurre | obestämd form |
| en sotarmurres | obestämd form genitiv |
| sotarmurren | bestämd form |
| sotarmurrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sotarmurrar | obestämd form |
| sotarmurrars | obestämd form genitiv |
| sotarmurrarna | bestämd form |
| sotarmurrarnas | bestämd form genitiv |


