publicerad: 2015
spackel
1spackel
[spak´el]
substantiv
spacklet • spackelmassa
| Singular | |
|---|---|
| ett spackel | obestämd form |
| ett spackels | obestämd form genitiv |
| spacklet | bestämd form |
| spacklets | bestämd form genitiv |
2spackel
[spak´el]
substantiv
~n spacklar • verktyg att spackla med
| Singular | |
|---|---|
| en spackel | obestämd form |
| en spackels | obestämd form genitiv |
| spackeln | bestämd form |
| spackelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spacklar | obestämd form |
| spacklars | obestämd form genitiv |
| spacklarna | bestämd form |
| spacklarnas | bestämd form genitiv |


