publicerad: 2015
sparkning
spark·ning
substantiv
~en ~ar • till sparka 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en sparkning | obestämd form |
| en sparknings | obestämd form genitiv |
| sparkningen | bestämd form |
| sparkningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sparkningar | obestämd form |
| sparkningars | obestämd form genitiv |
| sparkningarna | bestämd form |
| sparkningarnas | bestämd form genitiv |


