publicerad: 2015
speltillfälle
spel|till·fälle
substantiv
~t ~n • till spel 1,2 tillfälle 1
| Singular | |
|---|---|
| ett speltillfälle | obestämd form |
| ett speltillfälles | obestämd form genitiv |
| speltillfället | bestämd form |
| speltillfällets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| speltillfällen | obestämd form |
| speltillfällens | obestämd form genitiv |
| speltillfällena | bestämd form |
| speltillfällenas | bestämd form genitiv |


