publicerad: 2015
spetsfundighet
spets|fund·ig·het
substantiv
~en ~er spetsfundig
| Singular | |
|---|---|
| en spetsfundighet | obestämd form |
| en spetsfundighets | obestämd form genitiv |
| spetsfundigheten | bestämd form |
| spetsfundighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spetsfundigheter | obestämd form |
| spetsfundigheters | obestämd form genitiv |
| spetsfundigheterna | bestämd form |
| spetsfundigheternas | bestämd form genitiv |


