publicerad: 2015
spetsighet
spets·ig·het
substantiv
~en ~er • till spetsig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en spetsighet | obestämd form |
| en spetsighets | obestämd form genitiv |
| spetsigheten | bestämd form |
| spetsighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spetsigheter | obestämd form |
| spetsigheters | obestämd form genitiv |
| spetsigheterna | bestämd form |
| spetsigheternas | bestämd form genitiv |


