publicerad: 2015
spiritualitet
spir·itu·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • till spirituell
| Singular | |
|---|---|
| en spiritualitet | obestämd form |
| en spiritualitets | obestämd form genitiv |
| spiritualiteten | bestämd form |
| spiritualitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spiritualiteter | obestämd form |
| spiritualiteters | obestämd form genitiv |
| spiritualiteterna | bestämd form |
| spiritualiteternas | bestämd form genitiv |


