publicerad: 2015
spjuver
spjuver
[spju´ver]
substantiv
~n spjuvrar • skämtsam person
| Singular | |
|---|---|
| en spjuver | obestämd form |
| en spjuvers | obestämd form genitiv |
| spjuvern | bestämd form |
| spjuverns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spjuvrar | obestämd form |
| spjuvrars | obestämd form genitiv |
| spjuvrarna | bestämd form |
| spjuvrarnas | bestämd form genitiv |


