publicerad: 2015
spoling
spol·ing
substantiv
~en ~ar • ⟨vard., nedsätt.⟩ oerfaren ung man
| Singular | |
|---|---|
| en spoling | obestämd form |
| en spolings | obestämd form genitiv |
| spolingen | bestämd form |
| spolingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spolingar | obestämd form |
| spolingars | obestämd form genitiv |
| spolingarna | bestämd form |
| spolingarnas | bestämd form genitiv |


